Vanlige feil med mikrofon og tale, og hvordan du unngår dem

Mikrofonen holdes for langt unna munnen

Den vanligste feilen jeg ser på små arrangementer, er at taleren holder mikrofonen i brysthøyde og lar den sakte synke mens hun snakker. Lyden blir tynn, og de bakerste i salen mister halve setningene. Taleren oppdager det sjelden selv, fordi stemmen høres fin ut rett foran henne.

Løsningen er en fast avstand, omtrent en knyttneve fra munnen, og en vinkel som peker mot haken i stedet for rett mot munnen. Da unngår du både svake partier og harde p-lyder. Be taleren øve på akkurat dette med mikrofonen på, mens en annen står i bakre del av lokalet og lytter.

Øv også på å holde mikrofonen med samme hånd hele tiden. Den som bytter hånd midt i en setning, flytter også avstanden uten å merke det. Skriv gjerne en liten lapp i manus som minner om hånd og avstand ved første linje.

• Hold mikrofonen en knyttneve fra munnen
• Vinkle den mot haken, ikke rett inn i munnen
• Hold den i samme hånd gjennom hele innlegget

Overleveringen skjer uten avtale

Når to talere skal dele én mikrofon, blir overleveringen ofte improvisert. Den ene rekker den frem for tidlig, den andre er ikke klar, og publikum ser to personer som famler midt på scenen. Det virker utrygt, selv om begge talerne er gode hver for seg.

Avtal i stedet en fast rutine: Den som avslutter, sier navnet på neste taler, venter til hun er på plass og rekker mikrofonen med mikrofonhodet opp. Den som tar over, bekrefter med et nikk før hånden slippes. Det tar to sekunder og kan øves på ti minutter.

Bestem også hvor overleveringen skjer. Et merke på gulvet eller en avtalt stolrekke gjør at begge vet hvor de skal stå. Skriv stedet inn i sceneplanen, så alle frivillige har det samme bildet i hodet.

• Navn på neste taler sies før mikrofonen rekkes over
• Mikrofonhodet vender opp ved overlevering
• Overleveringsstedet står i sceneplanen

Stemmen presses i stedet for å bæres

Nervøse talere løfter ofte stemmen og snakker raskere. Etter fem minutter er halsen tørr, og setningene blir kortpustede. Mikrofonen skal gjøre jobben med volum, så taleren trenger ikke å rope for å nå frem.

Lær taleren å puste ut rolig før første ord og å legge pauser etter hver hovedtanke. En pause som føles lang for taleren, oppleves som naturlig for tilhørerne. Øv med å lese første avsnitt høyt i halv fart, og øk så til et tempo som fortsatt er tydelig.

Vann i rimelig rekkevidde hjelper mer enn folk tror, men sett glasset slik at det ikke står i veien for mikrofonen eller manuset. Ha et lite glass uten kullsyre og unngå kald drikke rett før du går på.

• Pust ut før første ord
• Legg inn en pause etter hver hovedtanke
• Ha vann uten kullsyre innen rekkevidde

Ingen har testet mikrofonen på selve scenen

Mange sjekker lyden i et tomt lokale og regner med at det holder. Når salen fylles, endrer akustikken seg, og mikrofonen som var fin under oppsettet, begynner å ule eller høres dempet ut. Taleren får panikk i stedet for å få en trygg start.

Sett av tid til en lydprøve med taleren på sin faktiske plass, helst med noen få personer i salen. La henne si et par setninger fra manuset og gå gjennom de stedene hun skal bevege seg. Noter hvor tilbakekoblingen oppstår, og marker de punktene på gulvet.

Har du trådløs mikrofon, bytt batteri før arrangementet, ikke etter det første varselet. Ha en reservemikrofon i et synlig, men ikke forstyrrende hjørne, slik at en frivillig raskt kan nå den.

• Test på talerens faktiske plass
• Marker steder med tilbakekobling
• Bytt batterier før dagen starter

Taleren øver aldri med utstyret i hånden

Mange øver manus hjemme og møter mikrofon, klikker og skjerm første gang på selve scenen. Da går oppmerksomheten til tekniske detaljer, og innholdet lider. Tryggheten kommer ikke av å kunne teksten, men av å kjenne hele situasjonen.

Legg inn en kort gjennomkjøring der taleren går inn, snakker i to minutter med mikrofon og klikker gjennom noen lysbilder, og går av. Be en annen deltaker gi én konkret tilbakemelding om tydelighet og én om tempo. Mer enn to punkter blir for mye å ta med seg.

Gjenta gjerne gjennomkjøringen med en ny taler som ser på. Å observere andre hjelper deg til å se egne vaner, og frivillige lærer hva de skal se etter fra salen.

• Øv inngang, tale og avgang i ett strekk
• Be om én tilbakemelding på tydelighet og én på tempo

Små rutiner som fanger de fleste feil

De fleste feilene over kan fanges av en enkel sjekkliste som hver taler får før hun går på. Den bør være kort nok til å leses i løpet av et halvt minutt, og skrevet i klartekst uten tekniske ord.

Legg på listen: mikrofon på, avstand, hånd, overlevering avtalt, vann plassert, første setning kjent. Én frivillig ved scenekanten kan gå gjennom den muntlig sammen med taleren. Det gjør at ingen står alene med nervene rett før innlegget.

Etter arrangementet tar du fem minutter til å notere hva som gikk galt. Det er slike små notater som gjør neste gang tryggere, og som over tid bygger en egen liste tilpasset akkurat ditt lokale og dine talere.