Vanlige feil under prøver og gjennomkjøring, og hvordan du unngår dem
Prøver som ikke ligner på dagen selv gir falsk trygghet. Her er de feilene jeg oftest ser hos arrangører og talere, og hvordan du retter dem før publikum kommer.
Prøven som ikke ligner på dagen
Den vanligste feilen er at prøven foregår i et annet tempo enn selve arrangementet. Talerne leser manus sittende ved et bord, lysbildene bladde raskt gjennom, og mikrofonen er ikke i bruk. Dagen etter står de på scenen og oppdager at veien fra stolen til talerstolen tar tjue sekunder de ikke har regnet med.
Kjør derfor prøven på stedet der det er mulig, og i samme rekkefølge som programmet. Be talerne gå inn, stå der de skal stå, ta mikrofonen og si de første setningene høyt. Det tar lengre tid enn å lese stille, men det er det eneste som viser hvor det knirker.
Hvis lokalet ikke er tilgjengelig, merk opp gulvet med teip i samme mål som scenen og øv på det. Plasseringene blir da noe kroppen husker, ikke bare noe som står på et ark.
- Prøv i programmets rekkefølge
- Bruk ekte mikrofon og ekte lysbilder
- Merk opp scenen med teip hvis lokalet er opptatt
Å glemme tidtakingen
Mange prøver uten klokke. Resultatet er at hvert innslag vokser litt, og at en dag med fem økter ender tretti minutter forsinket. Forsinkelsen merkes mest i overgangene, der noen må skynde seg og feil person får mikrofonen.
Ta tid på hvert innslag og skriv ned tallet ved siden av det planlagte. Ta også tid på overgangen: inngang, overlevering, første ord. Det er ofte de to minuttene mellom innslagene som sprenger tidsskjemaet, ikke selve talene.
Legg inn en liten buffer etter hver økt, og bestem på forhånd hvem som sier fra når tiden går. Det er lettere å korte ned en prøve enn et direkte arrangement, så la prøven vise hvor det må kuttes.
- Ta tid på innslag og overganger hver for seg
- Skriv planlagt og faktisk tid side om side
- Utpek én person som holder klokken
Ingen som skriver ned notater
Under en prøve ser alle noe, men få husker det etterpå. En taler merker at mikrofonen satt for lavt, teknikeren ser at lysbildet kom sent, og arrangøren legger merke til at noen sto i veien for kameraet. Uten notater blir dette til en følelse av at det gikk ganske greit.
Utnevn en notatskriver som ikke selv deltar. Hun eller han skriver kort og konkret: hvem, hva, hvilket innslag. Etter prøven går dere gjennom listen sammen, og hver anmerkning får en ansvarlig og en frist før dagen.
Unngå lange diskusjoner midt i prøven. Stopp bare hvis noe er farlig eller helt uforståelig. Resten noteres og tas etterpå, slik at flyten kan vurderes slik publikum vil oppleve den.
- Egen notatskriver som ikke deltar
- Korte notater: hvem, hva, hvilket innslag
- Hver anmerkning får en ansvarlig
Teknikk og tale prøves hver for seg
Det er fristende å la talerne øve manuset for seg og teknikeren teste utstyret for seg. Men det er i samspillet feilene oppstår: lysbildet som bytter et sekund for tidlig, lyden som kommer inn midt i en setning, mikrofonen som skrus på for sent.
Ta minst én gjennomkjøring der alle er til stede og alle signaler brukes som på dagen. Slidesignalene i manuset skal faktisk følges, og den som styrer lyd eller lys skal reagere på dem, ikke gjette.
Hvis det er en sending, test den også med noen som ser på ved en annen skjerm. De ser det du ikke ser: forsinkelsen, lyden som er for lav, rammen som kutter hodet av taleren. Det tar ti minutter og sparer deg for mye ubehag.
- Én full gjennomkjøring med alle til stede
- Følg signalene i manuset, ikke gjett
- La en person følge sendingen fra en annen skjerm
Sjekklisten som kommer for sent
Sjekklisten blir ofte skrevet kvelden før, i hast, og består av ting alle allerede vet. Da fanger den ikke det som faktisk gikk galt under prøven, og den blir liggende i en mappe i stedet for å brukes.
Bygg sjekklisten av notatene fra prøven. Hver feil som oppstod blir et punkt: batterier i mikrofonene, reservekabel, vann til talerne, lysbildene på to enheter, hvem som åpner døren. Hold den kort nok til at den kan gås gjennom på ti minutter.
Gå gjennom listen sammen med de frivillige en time før dørene åpner, og kryss av høyt. Det virker pedantisk, men det gjør at ingen antar at en annen har tatt seg av det.
- Lag listen av prøvenotatene, ikke fra hukommelsen
- Maks ti minutter å gå gjennom
- Kryss av høyt sammen med de frivillige
Å prøve for sent og for lite
En prøve rett før dørene åpner gir ingen tid til å rette opp det du finner. Da blir den bare en kilde til uro. Legg helst hovedprøven dagen før, eller tidlig samme dag med god margin, slik at det er rom for å endre plassering, bytte mikrofon eller skrive om en overgang.
Prøv også mer enn én gang når programmet er nytt for gruppen. Første gjennomkjøring finner feilene, den andre bekrefter at rettelsene virker. Selv en kort andre runde med bare overgangene gjør stor forskjell.
Til slutt: la talerne få en kort, rolig stund på scenen uten tidspress. De som har stått der og sett lokalet fra scenekanten er merkbart tryggere når de går på.
- Hovedprøve dagen før eller tidlig samme dag
- Én runde finner feil, neste bekrefter rettelsene
- Gi talerne rolig tid på scenen
Prøver feiler sjelden fordi folk ikke vil øve, men fordi de ikke ligner på dagen. Bruk riktig tempo, ta tid, skriv ned det som skjer og bygg sjekklisten av det. Da blir gjennomkjøringen et arbeidsverktøy, og talerne går på scenen med tryggheten av å ha gjort det før.